Forventningen

Ingen greier å komme til himmelen av seg selv.

Forventning

Utgangspunkt i talen er fra Apostelgjerningene 3, 1 - 10: Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende time. 2 Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra mors liv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge om gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen. 3 Da han så Peter og Johannes som var på vei inn, ba han om en gave. 4 De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!» 5 Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. 6 Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» 7 Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene, 8 han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud. 9 Og alle så hvordan han gikk omkring og lovpriste Gud. 10 De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om gaver, og de ble slått av undring og forferdelse over det som hadde hendt ham. Er vi som den lamme mannen? Kommer vi til kirken bare for "almisser"? Med hvilke forventninger kommer vi til kirken? Kommer vi bare for å ha det "hyggelig" og "koselig"? Vi har muligheten til å få så mye mer enn slike "almisser". Jesus Kristus!